Den siste tiden

Så har det plutselig blitt godt over en måned siden sist. Jeg savner den tiden hvor jeg klarte å oppdatere bloggen oftere. Det skjer mye om dagen, samtidig virker det som tiden står bom stille. Jeg står ovenfor flere valg som virker store som fjell og helt uoverkommelige. Alle rundt meg virker å ha samme mening om valgene jeg står ovenfor, men det hjelper meg egentlig ikke en dritt, så lenge jeg ikke klarer å ta dem selv. 
Jeg har vært på avdelingen i snart fem måneder nå og samtalene handler forsatt om hvordan jeg skal klare å åpne meg å ta i mot den hjelpen de har å tilby. Det jobbes også med hvordan jeg skal komme meg ut av rommet mitt, hvordan jeg skal klare å være mere ute i fellesmiljøet. Og ikke minst hvordan jeg skal komme ut av den fastlåste situasjonen jeg har vært i en lang stund nå.
«jeg vil ikke være her!» sa jeg fortvilet til behandleren min for et par uker siden. «men hva tror du skjer visst du skrives ut herfra?» svarte han da. «jeg føler meg ganske sikker på hva som kommer til å skje» forsatte han. «Enten kommer du til å forsette det gamle livet ditt, som vil si akuttinnleggelser, isolering og smerte. Eller så tar du livet av deg». Så rant det masse ord ut av munnen hans, men jeg følgte ikke med.

Jeg har hatt en kort akuttinnleggelse etter en dramatisk kveld siden sist jeg oppdaterte bloggen. Sist jeg ble skrevet ut av akutten og til avdelinga jeg har vært på de siste månedene, lovte jeg meg selv og aldri havne i flere situasjoner som ender med akuttinnleggelse. Og visst det allikvel skulle skje (noe alle sa jeg måtte være forberedt på) skulle jeg ihvertfall samarbeide og slippe tvang, politi og basketak. Sånn ble det ikke. Men etter et kort opphold på mottaket fikk jeg flytte over til den andre avdelinga igjen, bare med strengere tilsyn og skjerpa regler.

En god stund nå har jeg prøvd å få slettet noen artikler som har ligget ute på internett med mitt fulle navn, som inneholdt opplysninger jeg syns var tøft at skulle ligge tilgjengelig for alle. Jeg har tenkt på det lenge, men ikke tørt å gjøre noe med det. Men så fikk jeg litt støtte og oppmuntring, og plutselig hadde vi sendt mail til de akutelle nettsidene og lagt opp saken for dem. Etter mange mailer frem og tilbake ble jeg avvist (som var akkurat det jeg var så redd for) og jeg gikk rett i kjelleren. Der og da føltes det som verdens undergang. Men så ble jeg tipset om slettmeg.no. Og da jeg tok kontakt med de, sendte de også en mail til nettsidene og vips så var artiklene slettet. 

Torsdag for noen uker siden endte ganske dramatisk. Med spjelket bein og mofin i kroppen. Det er faktisk første gang jeg har blitt trillet på båre ut av en psykiatrisk avdeling til legevakta og ikke omvendt. Etter en natt på akuttmottaket, med røntgen, blodprøver og samtaler med kirurg visste det seg og ikke være så alvorlig som det først så ut. Likevel måtte krykker og rullestol hentes frem igjen. 
Når man først skulle være så uheldig å ødelegge beinet sitt, må jeg virkelig si at jeg var på riktig sted. På få minutter stod det tre sykepleire og en lege i rommet. Jeg tror aldri jeg har fått så mye omsorg på en gang. «er du tørst, skal jeg hente noe å drikke til deg?», «skal jeg hente en ekstra pute til deg?», «uff, så dumt da Marte, du er alltid så uheldig», «jeg henter en stol jeg, du skal få slippe å sitte alene nå». Det hele ble for mye for meg. Så jeg måtte be dem slutte.
Jeg følte meg så utrolig dum da de løftet meg over på båren, jeg føler at uansett hva jeg gjør så lager jeg oppstyr rundt meg. Så da de trillet meg ut la jeg intravenøsposen over ansiktet for å slippe å møte blikket til nattevaktene som stod å holdt døren oppe (herregud, så teit). 
Jeg har slitt med vondt i beina siden jeg begynte å gå. Men en stund syns jeg det ble bedre, ikke bra, men bedre. Men det siste halve året har jeg kjent en forverring. Jeg hiver innpå smertestillende og gruer meg til å gå på badet, fordi det gjør så vondt, selv om badet bare ligger to meter fra rommet mitt. Jeg har vært hos utallige leger og spesialister siden jeg var liten, men har egentlig aldri fått noe ordentlig svar på hvorfor jeg har smerter. Jeg føler at for hver lege jeg snakker med, så finner de en ny årsak til smertene. Så da jeg fikk beskjed om at jeg var innkalt til sykehuset for å undersøkes og snakke med en lege, tenkte jeg: vær så snill, la meg slippe dette. Jeg har fortalt den samme historien til sikkert over femti leger, gått barbeint frem og tilbake på gulvet, gått med spesiallagde såler, tatt forskjellige prøver og har aldri følt at de har tatt meg særlig på alvor. For en stund siden slo det meg at jeg ikke vet hvordan det er og ikke ha vondt i beina. 

Det er ganske rolig på avdelinga i helga. Mindre pasienter og mindre ansatte og ingen planlagte samtaler eller aktiviteter. Jeg prøver å utnytte stillheten og lade opp batteriene til en ny uke. 

10 kommentarer om “Den siste tiden

  1. Vet ikke hva jeg skal si.. Men jeg skjønner kjempegodt hvordan du har det. Skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for å hjelpe.. Det er så kjipt at du har det sånn. Glad i deg vennen ❤ klem

    Liker

  2. Det er godt å lese noe av deg igjen, men trist at du har hatt det så vondt i det siste. Du må vite at jeg har troen på deg! Klem

    Liker

  3. For det første – du fortjener all den søtten og hjelpen du får. Jeg er superglad i deg og ønsker deg såå mye godt! Vet det var vondt at jeg reiste fra deg, der oppe – men jeg kommer inn igjen og synger hallelujah med deg på verandaen mens vi hutrer og fryser.
    For det andre – du er utrolig flink til å skrive!
    LOVEYOU ❤

    Liker

  4. Maritas Christine:
    Hei Marita!
    Takk for fine ord ❤ jeg er kjempeglad i deg også! Det var utrolig dumt at du ikke fikk plassen tilbake før om leenge (okei da ikke såå lenge, men lenge nok). Men det blir super bra når du kommer tilbake.
    Love you too ❤

    Liker

Legg igjen en kommentar til Strongenough Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s