Mannen foran meg i køen

Dette innlegget har ligget i kladd i flere måneder. Jeg har brukt mye tid på det. Jeg har vurdert mye frem og tilbake om jeg skal poste det. Jeg har brukt mye tid på å prøve å formulere meg på en måte som føles greit å dele og på en måte som ikke får meg til å virke desperat etter oppmerksomhet. For det er ikke det jeg er ute etter. Men når jeg leser gjennom innlegget syns jeg det virker som det jeg ramser opp lengre ned i innlegget for meg til å ville høre: «stakkars deg da». Det er heller ikke det jeg er ute etter. 

Jeg går inn på bensinstasjonen for å kjøpe kaffe til faren min mens foreldrene mine sitter i bilen. Det er ganske lang kø, så jeg støtter meg inntil en hylle for jeg regner med å bli stående en stund. Plutselig snur mannen som står foran meg i køen seg. Hele kroppen min stivner, han har på seg politiuniform. Så husker jeg ikke hva som skjedde før jeg legger merke til at han ser på meg og munnen hans beveger seg. «hva sa du?» spør jeg. «jeg bare lurte på om du ville komme foran meg i køen, men det er kanskje ikke noe vits nå». Så ser jeg ned på hendene mine og legger merke til at kaffekoppen ligger på gulvet og at det er kaffe overalt . Jeg plukker opp femtilappen og går ut av bensinstasjonen. «kaffemaskinen funket ikke» sa jeg og tok på meg bilbelte.

Det har vært sånn en god stund nå. Hjertet mitt dunker hardt og fort hver gang jeg hører sirener eller ser politi eller ambulanse . Jeg har vært mye i både politibil og sykebil. Men politiet er det verste. Hva faen har jeg gjort nå? tenker jeg. Politiet har lagt meg i bakken, satt på meg håndjern, ligget oppå meg i flere timer, bært meg inn på legevakta og vekk fra toglinja, dratt meg inn på glattcellen hvor de kledde av meg for å lete etter skarpe gjenstander. De har holdt meg fast, lagt meg i vonde stillinger, dyttet meg ned i snøen, snakket hardt og skreket til meg. De har sendt hundepatruljer og helikopter for å lete etter meg, også har de fått avisen til å trykke etterlysning med navn og bilde(det har skapt problemer i ettertid). De har gått gjennom dataen og mobilen min, som jeg har måtte hente på politistasjonen senere. Også har de reddet livet mitt. Og mye mer.
 Det er noen episoder der jeg nesten ikke husker noen ting av hva som har skjedd. Og det er kanskje like greit. 

Politimannen som stod foran meg i køen var han jeg syns har vært mest brutal mot meg. Han er nok ett av de menneskene jeg er mest redd for. 

Jeg har lenge nå sett på politiet som mennesker som nyter å legge deg i bakken. Som nyter å være brutal mot deg. Som trenger å ta over kontrollen til et menneske for å ha et godt liv. Engang satt jeg og spilte kort sammen med en sykepleier da jeg var innlagt. Jeg kjente han relativt godt og syns han var ganske grei å snakke med. Men mens vi satt og spilte fortalte han meg at han drev og utdannet seg til politi. «jeg snakker ikke med deg mer» sa jeg. «jeg tenkte meg det» svarte han. 

Når man ser politibiler komme mot seg og politiet kommer løpende mot deg, kan du egentlig bare gi opp. For du har egentlig ikke sjans. Dette ser jeg når jeg tenker tilbake på hendelsene. Men der og da tenker jeg ikke sånn. Jeg har bare en tanke i hodet: kom deg vekk for faen, ikke la de ta deg. Jeg ligger i bakken i løpet av få sekunder. For de er raske og kommer seg over høye gjerder fortere enn jeg trodde var mulig. 
Jeg trodde jeg visste hva å løpe og løpe og ikke komme av flekken betydde. Men det visste jeg faktisk ikke før jeg skulle løpe fra politimenn. Jeg husker særlig engang. Det var en kald vinterdag i 2013. Jeg klarte å rømme hjemmefra og hadde kun en tanke i hodet: å dø. Plutselig ser jeg en politibil i hver ende av gata, så jeg løper inn i en hage. Jeg hørte at de løp etter meg og at de ropte at jeg skulle stoppe. Jeg ble redd og løp alt jeg kunne. Jeg ga virkelig alt, men følte at jeg ikke rikket meg mer enn en meter eller to. 

 visste hva  

Egentlig et random bilde.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s