Jeg lever jeg

For første gang på lenge har ikke bloggen vært i tankene mine i det hele tatt. Bloggen har vært mitt fristed. Men den siste tiden har jeg ikke følt at jeg har hatt noe overskudd. Det er jo over to måneder siden jeg skrev noe sist. Det er noen av dere som har spurt om jeg lever. Ja, jeg lever jeg. Så vidt vil jeg nesten si, for jeg har trodd at jeg skal dø. Ting har vært så vanskelig. Antakligvis tøffere enn noen gang. Jeg vet ikke hvordan jeg skal sette ord på det. Dette korte innlegget har jeg faktisk drevet med i over to uker. Takk til dere som har sendt meg melding og spurt hvordan jeg har det, takk for hjerter og klemmer. 

Denne henger over sengen min

Da jeg skrev på dette innlegget i går startet jeg et avsnitt med: denne uka kommer til å bli tøff. For det var egentlig meningen at jeg skulle i et møte i dag, med blant annet nav. 20 minutter før møte skulle være ringer de til avdelingen og forteller at det ikke blir noe av. Jeg ble veldig skuffet, fordi dette hadde jeg gruet meg til helt siden jeg fikk vite om møte. Og nå må jeg vente i en uke fordi det ble utsatt. Jeg hadde virkelig tatt meg sammen for og i det hele tatt klare å møte opp.I tillegg har jeg et annet møte i morgen som jeg også gruer meg forferdelig til. Jeg har lyst til å grave meg ned i et stort, svart hull og bli der. 

For noen dager siden vurderte jeg å slette bloggen igjen. Jeg var inne på siden hvor det stod: slett konto. Men så klikket jeg litt rundt på kontoen min. 629 innlegg, 147 innlegg i kladd, 6248 kommentarer stod det der. Jeg har hatt denne bloggen i over tre år nå og den har vært til god støtte for meg. Jeg har alltid syntes at det er lettere å skrive enn å snakke. Så jeg valgte til slutt og ikke slette bloggen allikevel.

Jeg har et mål om å være mer aktiv på bloggen. Håper jeg klarer det. Det er blant annet en som spurte meg om jeg kunne skrive et innlegg om hvordan min første innleggelse i voksenpsykiatrien var og hvordan det var og plutselig gå fra å være ungdom til voksen. Jeg tror jeg skal gjøre det. 
Visst dere har noen tips til hva jeg kan skrive om, så kom gjerne med forslag.  

26 kommentarer om “Jeg lever jeg

  1. Det er bare å holde ut Marte, jeg har troen på deg ❤ Jeg er forresten ganske sikker på at jeg så deg på hallingmarken i sommer. Jeg hadde veldig lyst til å gå bort å snakke med deg og gi deg en klem, men var redd for at det skulle bli ubehagelig for deg, eller at du skulle avvise meg.

    Liker

  2. Har lest bloggen din en god stund nå og vil bare fortelle deg hvor sterk du er, selv om du ikke føler det selv, har en lignende ark hengende over sengen jeg å, bortsett fra at der er det beste vennen min som har skrevet fine ord til meg, og som hun vil jeg skal huske på vær dag…

    Liker

  3. Kjipt å høre at det har vært en vanskelig periode nå. Men jeg har lest bloggen din en stund, og jeg har tro på at du kommer deg gjennom det, du er utrolig sterk! Du fortjener ikke å ha det sånn som du har det, men jeg håper at ting ordner seg får deg, for det fortjener du virkelig!
    Vil at du skal vite at du er en stor inspirasjon får meg! Og du har reddet livet mitt flere ganger. Selvom du ikke kjenner meg!
    Håper du ikke sletter bloggen din, selvom du ikke skriver så ofte, blir jeg utrolig glad de gangene du skriver!
    Ønsker deg masse lykke til framover og sender mange varme klemmer 🙂

    Liker

  4. Kristine:
    Det var veldig koselig å høre Kristine, trengte det nå. Er så fint å lese at jeg kan inspirere noen, det er mer enn jeg noen gang hadde tørt å håpe på.
    Og jeg kommer foresten ikke til å slette bloggen med det første, det er jeg ganske sikker på.
    Ønsker deg masse masse lykke til fremover også, og sender like mange varme klemmer i retur 🙂

    Liker

  5. Kunne du si litt om hvordan man skal komme ut med selvskading? Det har blitt vanskelig for meg å skjule, så jeg må nesten bare prøve å vende meg til å vise de frem. Hvordan kan jeg overse blikk og kommentarer? Jeg liker virkelig ikke at andre ser de, de stirrer sånn. Skulle tro de aldri har sett arr før.

    Liker

  6. Cathrine:
    Det skulle jeg gjerne gjort, men jeg har svært lite erfaring med det. Jeg har ikke visst arrene mine offentlig på mange år. Så jeg er nok ikke rett person å spørre :/ kunne trengt noen tips selv egentlig!

    Liker

  7. Jeg har lest bloggen din i snart ett år, og synes du er ubeskrivelig sterk!
    Har sett at du har gått gjennom et helvete og ikke funnet veien helt ut ennå, men du er på god vei 🙂
    Når jeg leser alt du har opplevd, kjenner jeg på frykten for å havne i samme situasjon hvis jeg ikke skjerper meg.
    Men å ha deg som et stort forbilde klarer jeg å holde meg i livet i de hardeste fallene. Det å se hvor sterk du er gir meg styrke til å gi verden en sjanse til. Du er utrolig sterk, og fortjener ikke noe av det du har opplevd! Men hold deg i livet, og gjør ditt beste så skal jeg gjøre det samme 🙂

    Liker

  8. Hvordan går det med deg? Innom bloggen din flere ganger om dagen, og tenker mye på hvordan det går med deg. Du klarer liksom å sette ord på følelsene, livet og barndommen min. Takk ❤
    Thea.

    Liker

  9. Åå, det gleder meg, du skriver bare så fantastisk bra 😀 hvordan det går med meg? Hmm, tror ikke det er noe vits å gå ned den veien… Slutta hos psykologen, mye skulking, ja du skjønner sikkert..

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s