Julaften

Jeg trodde jeg måtte feire julaften innelåst på psykiatrisk i år. Men kom ut for to dager siden. Jeg har skrevet flere ganger nå at jeg skal begynne å skrive mer igjen og det har jeg tenkt til. Og denne innleggelsen var litt spesiell tøff, så følte for å skrive litt om den. Det var foresten ikke selvmordsrealtert til dere som var bekymret for det. 

Jeg trodde først jeg var skikkelig fyllesyk for jeg våknet med en intens hodepine. Herregud, hvor mye har jeg drukket? så skal jeg til å løfte armen for å ta meg til hodet. Men det gikk ikke. Så ser jeg ned på hendene mine og ser at jeg ligger i belter. Hva har skjedd? Jeg husker ikke. Hvor er jeg? Så ser jeg at det sitter noen i rommet. «har du vondt?» spør han. «hodet mitt» svarer jeg. Så sier han noe jeg ikke får med meg. 
Jeg ser rundt i rommet og prøver å finne ut hvor jeg er. Så ser jeg at det ligger noe klær på gulvet som er opprevet. «hva har skjedd?» sier jeg med tårer i øynene. «politet kan være ganske brutale» svarer han som sitter og liksom passer på meg. 
Det plagget er kanskje det mest dyrebare jeg har. Det tilhørte ei venninne som døde for flere år siden og det er det eneste jeg har igjen etter henne. Jeg ble så sint og det gjorde så vondt å se at det bare lå slengt på gulvet og var helt ødelagt. Mamma kan sikkert sy det, men det blir ikke det samme. Jeg følte at nå som det var revet i stykker har jeg sviktet henne, nå igjen. Jeg klarer ikke beskrive følelsene som kom, det var bare jævlig vondt. 

«jeg blir bare mer urolig av å være her» sier jeg. «men vi må vite at det er forsvarlig å skrive deg ut, utskrivelse blir tidligst mandag». sier hun som skulle vurdere meg . «kan jeg komme på en annen avdeling da, vær så snill?» nesten trygler jeg. «nei, du må bli her på skjerma». Så begynte jeg å gråte. Det ble litt for mye for meg. Først finner jeg det mest dyrebare jeg har slengt på gulvet, opprevet. Så blir jeg ganske brutalt beskyldt for å ruse meg (det var ikke noe vi tror du har tatt noe, men du har tatt noe) på grunn av de store pupillene mine, men prøvene viste at jeg ikke hadde tatt noe. Så føler jeg meg ikke hørt i det hele tatt og de nektet å la meg være alene fordi jeg hadde konstant tilsyn. Så jeg slo hånda i veggen litt for hardt. Jeg gjorde dumme ting, jeg følte (og føler) meg utrolig liten og dum for når jeg hørte det. Men prøver så godt jeg kan og ikke tenke på det, men det er vanskelig.  

Jeg sa ingenting en lang stund. Til en kveld en jeg har snakket med før kom på nattevakt. Han hadde praksis der jeg var mye innlagt når jeg var under ungdomspsykiatrien. Jeg snakket ikke så veldig mye med han den gangen, men det var i hvertfall et kjent ansikt. Så da klarte jeg å si litt. Etter å ha vært innlagt en uke føler jeg meg mer klar for julen. 

Da jeg endelig fikk utgang, takket jeg ja til en liten gåtur. «oi, det er jo snø jo» var det første som slo meg når kontakten min låste opp døra så vi kunne gå ut. Det var plutselig blitt vinter. Jeg hadde ikke lagt merke til det siden det ikke gikk ann å se ut av vinduet på rommet mitt. Det er rart hvor lenge man føler man har vært låst inne når man er innlagt. Det føles myye lengere enn det egentlig er. 

Men alt dette betyr ikke at jeg skal falle tilbake til der jeg var. Hvor livet stort sett bestod av akuttinnleggelser. Jeg skal gjøre så godt jeg for ikke å komme tilbake til den sirkelen, jeg skal gjøre så godt jeg kan for og ikke høre ordet svingdørspasient igjen. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å holde meg unna det. Det skjer mye nytt i livet mitt akkurat nå, mer enn det har gjort på mange år. 

Det har passert midnatt, så det er jo julaften nå. Jeg gidder ikke å skrive om mitt forhold til jul og nyttår. For det har jeg skrevet og mast om flere ganger de siste årene. Jeg er ikke noe tradisjonsmenneske, men å sitte foran tven og se de faste filmene hver julaften med søstra mi kommer jeg til å gjøre. Mens foreldrene mine løper rundt i byen og handler inn de siste julegavene, selv om de sa de var ferdige for over en uke siden. . 

Vil ønske dere alle en så god jul som overhode mulig♥ 

7 kommentarer om “Julaften

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s