Dårlig minner fra legevakta

Jeg visste egentlig at det var en infeksjon. Rødt, hovent, varmt, smerter flere centimenter unna såret og feber. Men jeg håpte vel at det skulle forsvinne av seg selv. Etterhvert som dagene gikk ble det bare verre og verre. Det dunket kraftig og det gjorde det ikke noe bedre at såret var like ved hodet. Flytende ibux hjalp ikke på smertene i det hele tatt og jeg kunne bare glemme å prøve å få sove. Jeg har høy smerteterskel, men til slutt gjorde det så vondt at jeg bare måtte si i fra til noen. Det var fredag kveld så vi kunne ikke kontakte fastlegen, det måtte bli legevakta.«men hvorfor har du ikke sagt i fra før?» spør primærkontakten min. «jeg ville ikke bry dere» sier jeg og ser ned i gulvet. «men Marte da..du er aldri til bry». 
Jeg unngår leger så langt jeg kan. Jeg syns de er skumle (er verst med psykiatere, jeg føler de ser rett gjennom meg). Men å dra på legevakta er enda verre. Det kommer så mange ubehagelige minner opp. Blod, sting, tårer, politi, håndjern, fastholding, kjeft,++. 

På legevakta var det fullt venterom. Jeg tenkte at jeg her kommer jeg til å sitte til langt på natt. Jeg har sittet på legevakta i ti timer med brukket bein før jeg. Men heldigvis kom jeg inn med engang. Inne hos legen fikk jeg det samme spørsmålet igjen: «hvorfor har du ikke kommet før?», jeg bare trakk på skuldrene. Det ble resept på antibiotika og smertestillende. 


legevakta 2011 eller 2012 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s