Redd for noe jeg egentlig ikke tror på

Dette innlegget er veldig personlig for meg. Det er noe jeg tenker veldig mye på. Men har aldri tørt å ta det opp ordentlig med noen, skulle ønske jeg hadde noen å drøfte det med. Håper jeg ikke fornærmer noen med dette innlegget, det er i hvertfall ikke meningen. 

Hva skjer egentlig etter man dør? Jeg tror ikke på gud og har alltid trodd (håpt) at når man dør så er man død. Død og begravet. Slutt på alt. Svart. Jeg har vært livredd for at det finnes et liv etter døden. Jeg har vært (og er) livredd for at det faktisk ikke går ann å unnslippe livet, at uansett hva man gjør er man dømt til å forsette å leve. Det må være mitt verste mareritt. Jeg skulle ønske det fantes ord som dekker hvor redd jeg er. Men det gjør det ikke. 
Samtidig skulle jeg ønske at jeg fikk mulighet til å møte de jeg er glad i som ikke lever lenger. En klem hadde vært fint. Det hadde vært fint å fortelle hvor mye jeg har savnet dem og hvor mye jeg har tenkt på dem. Både de som frivillig har valgt å avslutte livet og de som ikke valgte det. Men jeg må innrømme at om jeg måtte velge mellom å bli «helt borte» og forsette å leve(eller hva man skal kalle det?) så jeg fikk møte dem igjen, hadde jeg valgt det første. Føler meg som et elendlig menneske når jeg sier det. 
«hvis det finnes himmel og helvete vet jeg hvor jeg havner» og «hvis gud finnes er han ikke glad i meg i hvertfall» er noe jeg har sagt flere ganger. Det er ikke det at jeg tror på det, men jeg er likevel så redd for at det er sant. 
Flere ganger har jeg hørt at de jeg er glad i som har dødd forsatt får med seg hva som skjer med meg, passer på meg og tenker på meg. Jeg vet det er ment som en trøst, men jeg liker ikke tanken. Får de med seg det jeg gjør? Alt det gale? Ser de hvilket forferdelig menneske jeg er? Hjertet slår litt hardere når jeg tenker på det.  

Det er flere som har tatt kontakt med meg på mail og skrevet at jeg må ta meg sammen, at jeg kommer til helvete hvis jeg forsetter å utsette de rundt meg for den smerten det er å ha et sykt barn/venninne/slektning og hvis jeg tar livet av meg. Også er det noen som har prøvd å få meg til å tro på gud, fordi de mener at da vil livet mitt ordne seg. Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive når noen sier sånt til meg, jeg svarte dem, men husker ikke hva jeg skrev.
Det er jo nettopp det jeg er redd for. At jeg har gjort folk så mye vondt at jeg kommer til å straffes. Hva om det er absolutt ingen måte å få slutt på smerten? 

Jeg kan fortelle kort om en hendelse. Jeg hadde ligget på sykehuset i et par dager, bevisstløs etter et selvmordsforsøk. Jeg våknet og var så utrolig slapp og trøtt. Da jeg så rundt meg var det helt hvitt (de hadde trekt for skjermbrettene). Så hører jeg stemmen til en mann «vi beklager, men dette klarer ikke kroppen hennes», så hører jeg gråt. Jeg trodde en liten stund at jeg var dø. Før jeg hørte pipingen til maskinene jeg var koblet til, ser pulsmåleren på pekefingeren og kjenner surstoff under nesa. Da ble jeg dratt tilbake til den brutale virkelighet, da skjønte jeg at jeg lå på sykehuset og at det var legen som hadde snakket med foreldrene mine. 
Som dere skjønner overlevde jeg jo. «utrolig heldig» sa legen. Jeg har hatt (og har) mye dårlig samvittighet for hva jeg har utsatt foreldrene mine for, men den har brent seg fast. 
Jeg trodde virkelig jeg var død. Da jeg skjønte jeg at jeg hadde overlevd skrek jeg, veltet et bord og dro ut alle ledninger. Jeg løp nedover gangen i bare sykehusskjorte før jeg besvimte og det neste jeg husker er at jeg våknet i senga, tilkoblet til faenskapet igjen. Veldig spesiell(vond) opplevelse. 

Alt dette (og så mye, mye mer) er tanker jeg har kvernet rundt på i mange år, men det har vært ekstra i hodet mitt de siste månedene. På grunn av det jeg skrev om at en av min nærmeste har blitt alvorlig syk, men også fordi min søster er gravid og venter en gutt i oktober. Et menneske dør og et nytt menneske kommer til verden, er det ikke det man sier? Jeg fikk vite at jeg skal bli tante sist gang jeg var innlagt. Det stakk langt inni meg. Hva hvis jeg hadde lykkes med å ta livet mitt? Nå som det er så mye lykke i livet hennes. Hadde jeg ødelagt den hvis jeg døde? Får vondt inni meg når jeg tenker på det. Tante Marte liksom, kan umulig bare være meg som hører at jeg ikke passer til den tittelen. Men jeg er veldig glad på hennes vegne, jeg vet hun har ønsket seg barn lenge. Hun er førskolelærer og jeg vet hun kommer til å bli en god mor. Alle barn liker henne, hun er så tålmodig med dem.  
Senere i dag skal jeg og foreldrene mine møte foreldrene til typen hennes for første gang. Jeg har veldig, veldig lite lyst. Men jeg vet det betyr mye for henne, så jeg skal dra. Jeg vil så gjerne gi et godt inntrykk, men føler ikke at jeg passer inn i det hele tatt. Ser for meg at dette vil ende i en katastrofe. Vil bare bli ferdig med morgendagen.

 
Ser at dette bildet kan virke veldig provoserende. Men var ikke meningen at det skulle være pistol, bare så det er sagt. 

Når jeg leser gjennom innlegget ser jeg at det virker veldig banalt i forhold til hvor sterkt jeg føler på dette og hvor redd jeg er. Men det var det beste jeg klarte. 

16 kommentarer om “Redd for noe jeg egentlig ikke tror på

  1. Kan skjønne frykten, har selv vært livredd for helvette og liker ikke tanken på at slektninger stirrer på meg, Jeg vet ikke helt hvordan jeg klarte å roe det ned, men jeg prøver å tenke at hvis det er en gud der ute så er det en gud som elsker meg uansett. Samme med slektninger som ser alt hehe.
    Jeg ville i hvertfall tatt deg med til himmelen hvis jeg var gud. Du er ikke et monster, bare et menneske som lider.
    Ønsker deg alt vel ❤ Håper ting bedrer seg etterhvert og at livet ditt ordner seg.

    Liker

  2. lionbyheart:
    Takk for tilbakemelding. Var fint å høre noen andres meninger om det også, og takk for fine ord.
    Håper livet ikke bare er slemt mot deg. Klem ❤

    Liker

  3. Jeg blir trist på dine vegne om man kan si slikt. Det skjærer inn i hjerterota når jeg leser hvor vondt du har det. Hva slags helvette du går gjennom. Jeg håper at du får det bra med deg selv om jeg vet det er fattig trøst. Håper du vet at jeg er her for deg samme hva. Vi kjenner ikke hverandre men tekstene dine får meg nermere deg på et vis enn hva du aner. Håper det ikke høres ekkelt ut…

    Liker

  4. Kjære deg ❤
    Blir så ufattelig trist av å lese at du har det så vondt, du fortjener det så absolutt ikke, og jeg håper at det kommer en dag der du forstår det ❤ Etter en mildt sagt røff start på tilværelsen, så håper jeg ting etterhvert vil snu seg for deg, slik at du kan få se og oppleve alt det vakre livet har å by på 🙂 Er det en som fortjener det, så er det virkelig du!
    Mange klemmer ❤

    Liker

  5. lise:
    Det høres ikke ekkelt ut, tror jeg skjønner hva du mener. Håper du har det så bra som omstendighetene tilsier. Er her for deg og. Takk for fine ord.

    Liker

  6. Thea:
    Hei Thea ❤
    Tusen takk for fine ord. Vil si akkurat det samme til deg, selv om jeg vet du ikke tror på meg når jeg sier at du ikke fortjener det du opplever. Har vel snart sagt det 100 ganger, du får si i fra hvis det er altfor provoserende å høre.
    Mange klemmer til deg også ❤
    btw: driver og svarer på mailen din.

    Liker

  7. Du skriver den beste bloggen jeg har lest,skal jeg være ærlig.jeg blir mest lei meg når jeg leser dette,sint for at du har slitt så mye.samtidig føles det som om jeg ikke er alene om å ha det vondt,og da kjenner jeg et bittelite stikk av håp i hjertet mitt.det er vondt å lese om det du har opplevd,men jeg føler med deg.selvom du kanskje ikke tror det.
    Tusen klemmer fra meg<3

    Liker

  8. Arezo:
    Så hyggelig at du liker bloggen min. Veldig trist å høre at du kjenner deg igjen, vondt å høre. Men er jo bra at du ikke føler deg helt alene, det er bra.
    Tusenvis av klemmer til deg også ❤

    Liker

  9. Tenker mye på hva som er når man dør. Skremmer veldig. Søte deg håper du får det bedre veldig snart ❤ <3<3<3 klem

    Liker

  10. Dette er tøffe ord både for deg som skriver og oss som leser.. Men det kommer også opp masse man kan snakke om.. For dette er virkelig et spm og mange ulike setninger som tydeligvis ikke bare jeg har hatt i min hjerne, men det har vært i din hjerne også.
    Sender deg en stor klem ❤
    Gleder meg til jeg får sjans til å møte deg og vi kan snakke, klemme, snakke, klemme MANGE GANGER! Du er god du Marte ❤

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s