Den smerten, vet du

Du vet den smerten? Den jernkloen som tar et hardt tak rundt hjertet ditt og nekter å slippe taket før du svarer på meldinga eller ringer meg. Den (jævla) jernkloen som strammer og strammer mer for hvert minutt som går uten at jeg hører fra deg. Så viser det seg at du bare har sovet, glemt mobilen eller ikke hatt mer strøm. Men i mitt hodet raser tanker og bilder om mye mer dramatiske ting.

Jeg vet du har grått mye for meg, selv om jeg bare har sett det en gang. Nå gråter jeg for deg, hver dag, selv om du aldri ser det. 

Dette er ikke rettferdig, det du går gjennom. Du er for ung til å forfalle nå. Jeg vil så gjerne skru tiden tilbake til da du var den du pleide, før du ble syk, og bli der og nyte den tiden. For jeg visste ikke hva jeg hadde, jeg skjønte det ikke. Nå vil jeg bare at du skal bli frisk. Men jeg vet du ikke kan bli det, du har en kronisk sykdom. Hvem skal holde motet oppe når ikke legene gjør det engang?

Kjenner vi litt på samme smerte nå? 

4 kommentarer om “Den smerten, vet du

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s