12.02.16

Kroppen min begynner å bli sliten av å være syk og ha feber nå. Jeg lå rett ut hele julen og drakk rett i koppen med sugerør og knasket antibiotika. Rett over nyttår hadde jeg en liten innleggelse etter en fest som gikk over styr, så fikk jeg influensa, var nogenlunde i grei form i noen dager før jeg ble jeg syk igjen. Så jeg har nesten bare ligget rett ut siden midten av desember, nesten ikke orket å holde hodet oppe. Trodde jeg var på bedringens vei igjen, men ble brått dårligere. Legene fortstår like lite som meg av hva som skjer med kroppen min. Jeg har en haug av forskjellige symptomer som ikke ser ut til å henge sammen. Prøvene legene har tatt er ikke bra, men de klarer ikke å finne ut hva det er. Kroppen oppfører seg rart. Har ny time hos fastlegen min neste uke, håper på svar. For sånn her kan det faktisk ikke forsette –

for

jeg trenger kreftene mine til å kjempe alle kampene

som foregår oppe i hodet mitt

før jeg eksploderer.

«Kroppen min brenner og skriker», har jeg skrevet i dagboka mi. Den setningen går igjen over fem sider, for jeg fant ikke noe annen måte å beskrive smerten på. Intens? Altoppslukende? Uutholdelig? Jeg klorer meg fast, men det blir vanskeligere og vanskeligere. Jeg gråter mye. Også ligger jeg i senga, fordi kroppen min ikke orker annet. Skulle ønske jeg skjønte hva kroppen min prøver å fortelle meg. Jeg vet jeg ikke har vært spesiell snill mot kroppen min de siste årene, men vær så snill, ser du ikke at jeg trenger kreftene mine til å bekjempe noe annet nå?

Kanskje er bare kroppen lei. Lei av at jeg behandler den som en dritt. At jeg ikke hører på hva den forteller meg? Jeg hadde i hvertfall vært lei hvis noen hadde behandlet meg så stygt. Og det komiske her er jo at det er min kropp. Så jeg burde kanskje være lei meg selv? Og jeg ER lei meg selv, men ikke på den måten.

Jeg vet ikke om det jeg skriver gir noen mening engang, men det er kanskje ikke så viktig når alt er meningsløst.

4 kommentarer om “12.02.16

  1. Har vært syk av og på urolig lenge sjøl nå.. Det er jævlig kjipt, og jeg skjønner veldig godt hva du mener med å trenge kreftene til alt annet 😔 Uansett så er jeg stolt av deg som har holdt ut alt så lenge, og fortsatt holder ut! Bare det å skrive dette innlegget må kreve mye krefter og.. mot? Jeg misunner deg som er sterk. Du har kanskje ikke blitt gitt den enkleste veien gjennom livet, men er det noen som allikevel kommer til å klare seg så er det deg! ❤ stå på videre, jeg er glad i deg ❤

    Liker

    1. Thea:
      Huff, det er utrolig slitsomt Thea..håper du har det så bra som overhode mulig. Tusen takk for fine ord! Jeg er veldig glad i deg også, ikke glem det. Stå på ❤

      Liker

  2. Hei Marte,
    vil ønske deg god påske og fortelle deg at jeg følger bloggen din. Takk for alt du orker å dele med oss.
    mvh Christina

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s