Nummen

Jeg er nummen. Det føles som jeg ikke føler noe i det hele tatt. Samtidig føles livet uutholdelig. Hvor på veien mistet jeg meg selv totalt? Nummen – det er en smerte det også. Ord blir borte eller stokker seg. Jeg får ikke ut det jeg ønsker å si. Jeg kan ikke lese, jeg kan ikke se film. Er jeg ødelagt?
Jeg kjenner ikke igjen ansiktet som ser på meg i speilet. «vi er så bekymret for deg» sier alle. «skal vi ta en kjøretur?» spør sekundærkontakten min. Jeg vet hvorfor hun spør. Kjøreturer pleide å roe meg ned. Nå sitter jeg bare og ser ut av vinduet, og det jeg ser skremmer meg. Jeg ville ikke være en del av denne verden husker jeg at jeg ønsket meg. Nå som jeg ikke er det, vet jeg ikke hva som er verst.
Klokken er 21.46. Jeg venter på at den skal bli 23.00, for da får jeg nattmedisiner og får forhåpentligvis sove. Jeg er snart på tredje døgnet uten søvn og er utslitt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s