7 november

Det har blitt den 7.november. Når jeg var ute på tur med støttekontakt og hunden hennes for noen uker siden, sa jeg «det er høst jo!». Jeg har ikke vært mye ute av leiligheten de siste månedene/året. I mitt hode var det august, tidlig i august. Så jeg ble overrasket da støttekontakten min sa at vi er i oktober.
Jeg liker høsten, jeg. Jeg liker at det blir tidligere mørkt. Men det beste er at det ikke er så mye vikarer. Mer struktur i hverdagen. I de snart fem årene jeg har bodd her jeg bor nå, har jeg blitt lovet sikkert 100 ganger at det ALDRI skal komme noen inn i leiligheten min som jeg ikke har sett og hilst på, uten at de har hilst på meg- sammen med et kjent personal. Det ble brutt i sommer. Plutselig stod det en mann jeg aldri har sett eller hørt om, med morgenmedisinene mine. Jeg ble livredd.
En annen ting som også glapp i sommer var rutinene rundt injeksjonen som jeg får hver 14.dag. Jeg har blitt lovet at det KUN er damer som skal sette den på meg. Men i sommer kom det inn en mann, jeg ble igjen livredd. Jeg klarte ikke røre meg eller si noe. Så han dro ned buksa, spritet huden og satt injeksjonen for så å lime fast en bomullsdott og dra opp igjen buksa. Jeg klarte ikke si noe eller røre på meg i flere timer.
Det gikk noen uker før jeg klarte å si i fra til sekundærkontakten min. Hun beklaget seg veldig og sa at sånn skulle det ikke være.
Nå har jeg 5-6 damer som er sykepleiere/vernepleiere som bytter på å sette sprøyta.

Klokken er 08.53 og jeg har time på DPS kl 09.30. Så jeg avslutter innlegget her.
Håper folk har det så bra som mulig.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s