Kjære, gode du.

Når man er i det miljøet jeg er i, skjer det dessverre med jevne mellomrom dødsfall. Både personer jeg kjenner godt og personer jeg har lite kontakt med. Og det er så ufattelig, ufattelig trist.
Forrige uke mistet vi også en av våre kjære. Forskjellen denne gangen var at hun bodde i etasjen under meg.
Det har vært en tøff uke. Jeg har snakket om det med personal som jeg vet hun likte. Vi snakket sammen, gråt sammen og klemte. «vi snakket om deg på personalrommet i sta, vi skal ta ekstra godt vare på deg fremover». Joda, det er fint det. Men hvor var systemet da du valgte å forlate livet, kjære deg? Hele systemet sviktet deg på så mange måter. Og jeg blir så sint! Hvordan kunne de gjøre det?!

Pappa var innom med en liten lapp i går. Dødsannonsen. «valgte selv å forlate oss» står det. Jeg klarer ikke holde tårene igjen. Det var jo ikke slik det skulle ende.
Hvem skal sende melding til meg når brannalarmen går og spørre om det går greit med meg? Du brydde deg virkelig om mennesker. Og nå er du borte. Jeg har vært med på å spleise på en bårebukket til deg og fredag er begravelsen. Kanskje det da går opp for meg at du er borte? Jeg vet ikke.

Håper du hviler i fred og at du har det bedre der du er nå, kjære du.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s