Hvem er jeg egentlig?

Alt er ute av kontroll. Jeg er redd, jeg er ikke meg selv lenger.
Jeg har så lenge jeg kan huske følt en smerte som aldri har blitt borte. Men hvordan er det egentlig å leve uten akkurat den smerten?  Eller er den en del av meg, uansett? Uansett hvor hardt jeg jobber, er smerten en del av min kropp, min sjel? 
Smerten er mitt første barndomsminne, jeg husker absolutt ikke noe før det. Har det noen gang vært annerledes? Må jeg godta smerten jeg føler, godta at det er en del av jenta jeg er?
Jeg holder ikke ut den tanken. 

Jeg er redd. Jeg er redd for å finne ut at jeg prøver å strekke meg mot et mål som ikke finnes. At den jenta jeg er idag, er sånn – og alltid kommer til å være det. Er jeg som jeg tror? Eller ligger det helt andre handlinger, verdier og personligheter bak smerten jeg nå bærer på? Vil det forandre livssituasjonen min? Jeg blir forvirret, hva skjuler seg bak alle årene med løgner, tårer, blod og oppkast? Hvem er jeg egentlig? 

Vekk imorgen- Ormstunge

-happypain

Livet ditt er kun et øyeblikk av evigheten

Jeg får ganske dårlig samvittighet av å tenke på det. Livet ditt er jo rett og slett bare et øyeblikk av evigheten.

Det var en ting som slo meg når jeg våknet idag, jeg har så lenge jeg kan huske syntes livet mitt går så utrolig treigt. At livet mitt aldri gikk framover, at jeg stod bom fast i gjørma for å si det sånn. Men jeg er jo faktisk lev så lenge at jeg er halveis til over 30 år.
Det er egentlig helt sykt å tenke på, jeg blir rett og slett deprimert av det. Har jeg virkelig brukt så mye av livet mitt til å være deprimert? Hver dag skjer det ulykker og tragedier rundt om i verden. Folk blir drept, får sjukdommer, mister noen de er glad i, eller kanskje blir lammet for livet.
Og her sitter jeg, og bruker opp livet mitt på å deppe, skade meg selv og i stor grad issolere meg. Jeg føler meg skikkelig egoistisk.

 

Mutert fugl

Jeg elsker og tegne overnaturlige ting. Drager og vampyrer er noe som jeg virkelig liker, som jeg kan lese og tegne om i flere timer. Denne gangen ble det en mutert fugl!
Jeg er veldig redd fugler( særlig store) så tegningen er et tegn på angst. Da mener jeg ikke angst for fugler, men angst generelt.

God natt alle sammen, sov godt!
– happypain

Lille Monstre inni meg

Dette er monstre inni meg som styrer livet mitt. Som tar fra meg valg og verdier, som for meg til å føle meg som jeg bare eksisterer for å ha det vondt.
Han var tilbake i drømmene mine inatt, lenge siden sist nå.
Jeg kaller han smerten, og han har bodd i meg altfor lenge. Jeg gjør alt jeg kan for å få han til å flytte, men det er ikke lett! Han han blitt litt for glad i den tomme sjelen min.
Jeg skulle ønske det gikk ann og komme vekk fra deg, eller gi deg besøksforbud.. men det går ikke, for du er inni meg.

- Happypain